17.02.09, litt sein oppdatering

I to dager nå har mauritiske myndigheter stengt ned landet. De har stengt alle skoler og veier. Og det bare fordi den kinesiske presidenten skal slippe køer når han er her på besøk i 48 timer. Helikoptre har flydd frem og tilbake over området og jeg ante ikke at det fantes så mange politifolk her! De labber rundt i gatene og har pyntet seg med slips i anledning at presidenten skal kjøre forbi. I to dager bor vi altså i et veldig, veldig trygt område. Presidenten har bosatt seg på Hilton hotell, 500 meter bort i gaten. Vi vurderte å gå bortom og gi han restene av Kamilla sin ostekake, men det blei liksom aldri noe. Og jada, Presidenten av Kina bor på Hilton, et helamerikansk hotell. Vi finner det litt morsomt her vi sitter på terrassen vår og venter på at han skal kjøre forbi med politieskorten og reisefølget sitt.. Feirer besøket med pærebrus, den smaker som pære- isen jeg alltid fikk av Onkel Jan da jeg var liten.

Ellers var vi i bryllup i helgen. Det var litt gøy, veldig varmt og utrolig flaut. Men kom oss gjennom det med et smil. På lørdag var det en seremoni for bruden hvor de smurte henne inn i safran og ødela den fine kjolen hennes. Maten vi fikk var utrolig god! Veldig vegetar, men så veldig mange smaker! Vi fikk noen chapatier (pannekaker som ikke er søte) og en masse forskjellige sauser og stuinger og noe som lignet kjøttboller, bare at det ikke var kjøttboller men risboller. Om dere henger med. På søndag var selve bryllupet. De tente bål i en bøtte og brente masse røkelse før brudeparet måtte gå rundt denne bøtten flere ganger. Så var det hjem igjen til brudens barndomshjem og spise snacks og mingle, noe vi ikke er særlig god på, men gjorde likevel. Det fantes ikke noen former for taler og gjestene kom og gikk som de ville. Til og med under vielsen satt folk rundt og snakket og koste seg. Annerledes enn hjemme. Vi måtte være med og kaste noen blomster på brudeparet, og rett før vi dro hjemover fikk vi faktisk hilst på dem også. Tok et bilde med dem, flaut, men hallo, vi kommer aldri til å se dem igjen. Til de som har facebook, så skal jeg legge ut bilder der.

Jeg og Sara så oss ut en ganske kjekk gutt. Vi fant ut at vi skulle dele han på likt og vi hadde det ganske gøy der vi satt og fjaset. Så kom han plutselig bort til oss sammen med Mr. Boolell, og Mr. Boolell kunngjorde at han ikke var gift, men ledig på markedet. Han ville sette pris på om vi prøvde oss på nevøen hans. Da var det liksom ikke så vittig likevel. Men nevøen var hyggelig nok han, i de to minuttene vi snakket med han. Studerer i London for å bli flyingeniør eller no sånt. Flott var det hvert fall, og kjekk var han.

Ellers prøver vi å nyte de fridagene myndighetene har pålagt oss, siden det ikke går an å komme seg noen steder. Siden det er for varmt ute sitter vi egentlig bare under luftkondisjoneringen og leser bøker. Helt fantastisk. Har nettopp lest ferdig historien om Andrea D, den anbefales.

Hilsen fra Ina

Sykloner och stormvarning

Sykloner og Stormvarning

Torsdag 05.02.09

Syklonen er overlevd! Fikk vite i går at en syklon med styrke 1 var på vei inn mot øya. Vi vet svært lite om sykloner eller hva man skal gjøre dersom den kommer hit. Er det lurest å sitte i leiligheten vår i 3.etasje, eller løpe ned i kjelleren? Linn stemmer for å løpe over gata til hotellet, eller barrikadere seg på doen hvis syklonen tilfeldigvis står mellom vårt hus og hotellet. Kamilla har lært at ved jordskjelv skal man sett seg under et bord, for å ikke få ting i hodet. Men Ina er litt skeptis til å sitte under bordet hvis gulvet ramler ned. Endte opp med at vi skal søke dekkning på rommet til Kamilla og Sara, sitte oppi senga, med et bord over oss. Vi har fordelt oppgaver på hva vi skal ta med oss inn på ”tilfluktsrommet” vårt:  Sara skal hente 2 5-liters vanndunker og rulle inn kjøleskapet. Linn skal hente bøtte og dopapir som skal plaseres inni skapet. Elisabeth skal hente kortstokk, innholdet i godteriskapet og høytalere sånn at vi kan spille musikk når noen er på do i skapet. Kamilla har ansvar for å skru av gassen og bære inn bordet. Ina skal hente madrassen fra det andre rommet for å dekke for vinduet. Alle har ansvar for egne pass og pent undertøy. Vi vurderer syklonøvelse for nybegynnere (sara mener det burdet vært obligatorisk på denne øya). Linn legger inn forslag om at alle må begynne og sove med tøy, for å være forberedt. Forslaget ble nedstemt da det er rundt 30 grader på soverommet. Skulle det mot all formodning bli fryktelig kaldt inne på ”tilfluktsrommet”, så har Kamilla vinterjakke og ullstilongs under sengen.

 

Planen var klar, men ser ut som vi slapp denne gangen! I dag skal vi ta en tur inn i buret til løvene (Dette gjelder for all del ikke Sara!!). Besteforeldrene til Sara kommer ned i kveld. Koselig med masse besøk! Dessuten er vi tomme for salt, og kardemomme får vi ikke tak i, så passer bra med litt påfyll.

 

Kamilla, Sara og Ina har fått skriftlig invitasjon til bryllupet til datteren til niesen til kontaktpersonen vår. Gleder oss! Skal få hjelp av ei på mandag til å kjøpe passende antrekk.

 

Sara har vært litt isolert de siste dagene. Hun har fått ”swim ear” (vann i øret). Men har nå fått medisin, så håper hun snart returnere til samfunnet. 

Sykloner och stormvarning

Her kommer endelig et nytt blogginnlegg! Det har egentlig skjedd ganske mye i løpet av den siste uka.. Vi har fått besøk av Linn og Elisabeth. Kjempe koselig! De kom ned forrige lørdag og blir her i 2 uker. Vi har vært på delfintur. Dessverre fikk vi ikke svømt med dem, men vi fikk hvert fall sett en hel haug som svømte rundt båten. I tillegg til å se delfiner, snorklet vi blant fargerike fisk og koraller. Det var en bra dag! Meg Ina har gått til innkjøp av giftering, og Sara forlovelsesring. En kontaktperson vi har fått i ”ministry og security” var litt overhyggelig, og vi tenkte det ville være greit om det så ut som vi var gift.. Funket ganske braJ

På torsdag var vi på universitetet for 4 gang, for å få tak i studentkort, som vi trenger for å bruke biblioteket. (det tar 1 time hver vei med buss til universitetet). Første gang vi var der måtte vi registrere oss, andre gangen måtte vi skrive ned navn og underskrift på student beviset, tredjegang måtte vi skrive adressen på studentbeviset, og fjerde gangen hadde de klart å laminert ferdig beviset. Da vi så stolte og glade kom til biblioteket, måtte vi registrere oss og så kom den herlige komentaren ”you will be abel to borrow books from tomorrow. Vi tok allikevel en kikk på utvalget av bøker, og fant ut at den nyeste statistikken de har er fra USA 1999. Bortkastet tur..

Utsagn fra Linn, da vi ble spurt hvem som var sjefen: ”we are all busses”


I går flyttet vi til en ny leilighet. Oppgradering! Her har vi air condition i alle rom, micro og skvetter/brødrister. Leiligheten er lys og fin, og nå som vi har pyntet med Saras malte bilder, mine fotografier hjemmefra og Inas doskilt, så syntes vi at vi har fått det riktig så triveligJ Sovesofa har vi og, så nå er vi klare for mer besøk.

På kvelden i går, var vi samlet alle feltarbeidsstudentene + Linn og Elisabeth på grillfest i huset til de andre jentene (Toril, Karoline, Julie og Ida). Vi hadde vært å kjøpt kjøtt tidligere på dagen og gledet oss som helter til å spise grillet biff i marinade. Skuffelsen var stor da kjøtte hadde tint, og det så rart ut, og ble enda større da det var ferdig grillet, og vi fant ut at det var storfe lever vi satt og spiste. Heldigvis hadde de andre litt pølser til overs, og Ida hadde mekket en super salat!

Her om dagen skulle Linn og Ina på butikken og gjøre innkjøpene for uken. Enkelt i og for seg siden handlelisten var komplett og man ikke trenger å tenke. Men når handlelisten står på svensk byr det fort på noen problemer. Dette var det som stod: Kjöttfärs x 3, mjölk x 3, smör, potatis, fil, flingor. Dette var det vi kjøpte: Kjöttfärs x 3, mjöl x 3, smör, potatis, fil, flingor. Nå sitter vi her med 6 kilo mel og ingen melk. Bra jobbet Linn og Ina! Sara har nå fått forbud mot å skrive handleliste.

Søndag 18.01.09

Litt oppdatering: På fredag var vi å besøkte vår kontaktperson, som driver et eldrehjem i Port Louis. Virket utrolig bra, og vi følte oss velkommen! Jeg er utnevnt sjef og kokk, fordi både Sara og Ina spontant pekte på meg da Mr.Boolell spurte hvem som var sjefen.. Stas! Vi ble vist rundt på stedet, og ble servert tidenes beste lunsj. De er total vegetarianere og spiser ikke engang egg, men jammen kan de lage mat! Vet ikke helt hva vi spiste, men var noen forskjellige sauser, ris og brød. Og til dessert fikk mango fra treet de har i hagen. Vi vet ikke helt hvordan vi skal jobbe med oppgaven vår enda, men kommer nok til å ha hovedfokuset på hva de driver med på Ashram eldrehjem.

I går dro vi av gårde med taxi til en nabo by. Planen var å finne en fin strand og tilbringe en super dag i sola, men da vi kom frem var bomturen et faktum! Stranda var en stor skuffelse! Men vi var fast bestemt på å finne en fin strand, så vi la ut på en lang ferd på jakt etter den perfekte stranden! Vi måtte krysse en ”dangerous” elv, gå langs uendelig lange strender i sol steika og gå gjennom en skog før vi fant paradiset! Spiste lunsj i skyggen av parasoller i behaglige sofaer på luksus hotell mens vi nøt utsikten. Etterpå fikk vi endelig de etterlengtede timene i sola på den fine stranda med helt fin hvit sand. Dette resulterte imidlertid i kraftig solbrente skuldre og ben, så da vi dro tilbake, så Sara ut som nomade der hun hadde tullet seg inn for å beskytte seg mot sola.

I dag er planen og holde oss unna sola, så vi sitter å leser, ser film og skravler.. Sara ble litt rastløs, så hun våget seg en tur ut og ned på stranda for å spille volleyball..

Vi får besøk av naboene våre på kveldsmat, så nå må kokken snart bake litt rundstykker.. Spent på hvordan det går å steike dem i gassovn med kun en temperatur, varm! Og kun undervarme..

Hilsen Kamilla

14 januar 2009

Dette landet har forstått poenget med byråkrati. Papiret skal først skrives et sted, godkjennes et annet sted, tilbake til stempling og så videresendes til videre instans. Når det først har kommet så langt må det tilbake igjen. I løpet av dette oversiktelige systemet skal vi betale skolepenger og ta passfoto. Litt uvisst når. Alt dette for å få tilgang til biblioteket og universitetet fasiliteter. Etter dette er vi offisielt studenter ved universitetet på Mauritius. Det er status. Godt at de er ute i god tid, de har tross alt bare visst at vi kommer i et halvt år.

I dag har vi gått til innkjøp av DOOM. Nå ligger myggen tynt an. Moahahahahaha! De små beistene vet å irritere. Ellers har dagen gått med til snorkling. Veldig spennende! Firkantet fisk med blå prikker, også kalt blåsefisk. Sjøpølse, bitte små gule og blå fisker og en som så ut som havbunnen. Gir store forventninger til hvordan det vil være å ha fått dykkerlappen!

Sara sin litt såre myggstigg-fot.

Fisk som ser ut som havbunnen!

13 januar 09

Andre innlegg på bloggen på to dager, ikke verst! I dag tok vi turen til Port Louis, hovedstaden på denne øya midt i havet. Verdensvante som vi er tok vi lokalbussen, og det funket fett! Betalte 7 og en halv krone for å sitte på bussen i halvannen time, kan ikke klage på bussprisene i dette landet i alle fall! Bussen var stappfull, og Kristiansand kommune burde lære!

På bussen fikk Sara nakkesleng etter gjentatte soveforsøk. Så ikke videre behagelig ut. Det hadde seg nemlig sånn at vi stod opp klokken 7 for å rekke et morgenbad før vi skulle av gårde. Helt fantastisk å stå opp til gylden himmel og behagelig temperatur.

I Port Louis gikk vi på marked og kjøpte badehåndklær og laken til latterlige priser. Ett laken for 25 kroner. Ellers gikk vi rundt og leitet etter biblioteket i 3 timer, først litt på egenhånd, og så spurte vi etter veien, og da pekte alle ß den veien à. Lettere frustrerte gikk vi rundt, men hadde samtidig en hyggelig opplevelse med historisk museum, hvor vi fikk se den nye yndlingsfuglen vår; dodo. Det er den fuglen som i istid krangler om den siste melonen (sitat manni:” skal dere overleve millioner av år på tre meloner?”), og vi tok en impulstur innom optiker fordi det regnet så masse. Der fikk Kamilla greie på at synet var kjempebra og Sara fikk seg nye briller. Skikkelig fine. Jeg for min del var der som moralsk støtte, når enn det var nødvendig.

Nå har vi endelig kommet oss hjem og de andre sitter flittige og leser om Mauritisk historie og befolkningsvekst. Jeg koser meg med dau kaffe og blogginnlegg. Legger ved noen nye bilder til glede for andre:

Smask og dask fra Ina

Faktarubrikk

Da er vi kommet oss til Mauritius, Kamilla, Sara og Ina. Kom for to dager siden og bor på det ultimate turiststed, Flic en Flac, som er nesten uten turister. Vi så i alle fall ingen på stranden første dagen. Kan med rette si at det er varmt. Og det er fuktig. Og vi holder bare på å dø, men ellers er det helt greit. I dag har vært en av de mindre effektive dagene i livet vårt. Etter en strabiøs ekspedisjon til butikken ble vi sengeliggende i flere timer. (Dette kalles akklimatisering, for de spesielt interesserte)

Vi har også lært oss nyttige fraser på fransk: Je suis pardeu, eller no sånt. det skal i alle fall bety at jeg har gått meg vill. Ina er helt rå på "je mal a la tete". Kamilla er glad for at vi fant pommes de terre på butikken.

Vi bor rett ved stranden, det er godt og varmt i vannet.Har hørt at det er fint å både snorkle og dykke, så det satser vi på å få gjort i nærmeste fremtid. Skal også svømme med delfiner, og alle som vil komme er hjertelig velkomne! Vi har sofa og ekstra sengeplass.