Søndag 18.01.09

Litt oppdatering: På fredag var vi å besøkte vår kontaktperson, som driver et eldrehjem i Port Louis. Virket utrolig bra, og vi følte oss velkommen! Jeg er utnevnt sjef og kokk, fordi både Sara og Ina spontant pekte på meg da Mr.Boolell spurte hvem som var sjefen.. Stas! Vi ble vist rundt på stedet, og ble servert tidenes beste lunsj. De er total vegetarianere og spiser ikke engang egg, men jammen kan de lage mat! Vet ikke helt hva vi spiste, men var noen forskjellige sauser, ris og brød. Og til dessert fikk mango fra treet de har i hagen. Vi vet ikke helt hvordan vi skal jobbe med oppgaven vår enda, men kommer nok til å ha hovedfokuset på hva de driver med på Ashram eldrehjem.

I går dro vi av gårde med taxi til en nabo by. Planen var å finne en fin strand og tilbringe en super dag i sola, men da vi kom frem var bomturen et faktum! Stranda var en stor skuffelse! Men vi var fast bestemt på å finne en fin strand, så vi la ut på en lang ferd på jakt etter den perfekte stranden! Vi måtte krysse en ”dangerous” elv, gå langs uendelig lange strender i sol steika og gå gjennom en skog før vi fant paradiset! Spiste lunsj i skyggen av parasoller i behaglige sofaer på luksus hotell mens vi nøt utsikten. Etterpå fikk vi endelig de etterlengtede timene i sola på den fine stranda med helt fin hvit sand. Dette resulterte imidlertid i kraftig solbrente skuldre og ben, så da vi dro tilbake, så Sara ut som nomade der hun hadde tullet seg inn for å beskytte seg mot sola.

I dag er planen og holde oss unna sola, så vi sitter å leser, ser film og skravler.. Sara ble litt rastløs, så hun våget seg en tur ut og ned på stranda for å spille volleyball..

Vi får besøk av naboene våre på kveldsmat, så nå må kokken snart bake litt rundstykker.. Spent på hvordan det går å steike dem i gassovn med kun en temperatur, varm! Og kun undervarme..

Hilsen Kamilla

14 januar 2009

Dette landet har forstått poenget med byråkrati. Papiret skal først skrives et sted, godkjennes et annet sted, tilbake til stempling og så videresendes til videre instans. Når det først har kommet så langt må det tilbake igjen. I løpet av dette oversiktelige systemet skal vi betale skolepenger og ta passfoto. Litt uvisst når. Alt dette for å få tilgang til biblioteket og universitetet fasiliteter. Etter dette er vi offisielt studenter ved universitetet på Mauritius. Det er status. Godt at de er ute i god tid, de har tross alt bare visst at vi kommer i et halvt år.

I dag har vi gått til innkjøp av DOOM. Nå ligger myggen tynt an. Moahahahahaha! De små beistene vet å irritere. Ellers har dagen gått med til snorkling. Veldig spennende! Firkantet fisk med blå prikker, også kalt blåsefisk. Sjøpølse, bitte små gule og blå fisker og en som så ut som havbunnen. Gir store forventninger til hvordan det vil være å ha fått dykkerlappen!

Sara sin litt såre myggstigg-fot.

Fisk som ser ut som havbunnen!

13 januar 09

Andre innlegg på bloggen på to dager, ikke verst! I dag tok vi turen til Port Louis, hovedstaden på denne øya midt i havet. Verdensvante som vi er tok vi lokalbussen, og det funket fett! Betalte 7 og en halv krone for å sitte på bussen i halvannen time, kan ikke klage på bussprisene i dette landet i alle fall! Bussen var stappfull, og Kristiansand kommune burde lære!

På bussen fikk Sara nakkesleng etter gjentatte soveforsøk. Så ikke videre behagelig ut. Det hadde seg nemlig sånn at vi stod opp klokken 7 for å rekke et morgenbad før vi skulle av gårde. Helt fantastisk å stå opp til gylden himmel og behagelig temperatur.

I Port Louis gikk vi på marked og kjøpte badehåndklær og laken til latterlige priser. Ett laken for 25 kroner. Ellers gikk vi rundt og leitet etter biblioteket i 3 timer, først litt på egenhånd, og så spurte vi etter veien, og da pekte alle ß den veien à. Lettere frustrerte gikk vi rundt, men hadde samtidig en hyggelig opplevelse med historisk museum, hvor vi fikk se den nye yndlingsfuglen vår; dodo. Det er den fuglen som i istid krangler om den siste melonen (sitat manni:” skal dere overleve millioner av år på tre meloner?”), og vi tok en impulstur innom optiker fordi det regnet så masse. Der fikk Kamilla greie på at synet var kjempebra og Sara fikk seg nye briller. Skikkelig fine. Jeg for min del var der som moralsk støtte, når enn det var nødvendig.

Nå har vi endelig kommet oss hjem og de andre sitter flittige og leser om Mauritisk historie og befolkningsvekst. Jeg koser meg med dau kaffe og blogginnlegg. Legger ved noen nye bilder til glede for andre:

Smask og dask fra Ina

Faktarubrikk

Da er vi kommet oss til Mauritius, Kamilla, Sara og Ina. Kom for to dager siden og bor på det ultimate turiststed, Flic en Flac, som er nesten uten turister. Vi så i alle fall ingen på stranden første dagen. Kan med rette si at det er varmt. Og det er fuktig. Og vi holder bare på å dø, men ellers er det helt greit. I dag har vært en av de mindre effektive dagene i livet vårt. Etter en strabiøs ekspedisjon til butikken ble vi sengeliggende i flere timer. (Dette kalles akklimatisering, for de spesielt interesserte)

Vi har også lært oss nyttige fraser på fransk: Je suis pardeu, eller no sånt. det skal i alle fall bety at jeg har gått meg vill. Ina er helt rå på "je mal a la tete". Kamilla er glad for at vi fant pommes de terre på butikken.

Vi bor rett ved stranden, det er godt og varmt i vannet.Har hørt at det er fint å både snorkle og dykke, så det satser vi på å få gjort i nærmeste fremtid. Skal også svømme med delfiner, og alle som vil komme er hjertelig velkomne! Vi har sofa og ekstra sengeplass.